Fonografier fra vestlandet
Det er blitt vanlig å sammenligne feltopptak med fotografier og mange bruker
betegnelsen "fonografier". Selv om man skal være forsiktig med å
trekke denne sammenligningen for langt, er det en del perspektiver omkring
kunstnerens rolle og grep som er sammenfallende. For hvor forskjellig er ikke
Chris Watson og Steve Roden sine opptaksstrategier. Der hvor Watson gjør
forberedelser, opptak og etterarbeid som er et BBC-arkiv verdig, legger Roden
isteden fra seg sitt miniatyr-utstyr og setter seg ned ved siden av, uten
engang å bruke hodetelefoner. Når Watson noterer på sekundet for eksempel hvor
i opptaket en helt spesifikk fugl kommer inn, deler Roden opplevelsen i flere
faser, hvor lyttingen i studio etterpå er ny og fantasien blir viktig for å
avgjøre hva man hører på opptaket.
Mikrofoner kan sammenlignes med forstørrelsesglass. Bjarne Kvinnsland omtaler
sin egen aktivitet ute i naturen som å jakte på lyder. Da blir mikrofonen en
gjenstand som brukes aktivt til å fokusere på det kunstneren interesserer seg
for. Denne bevegeligheten og letingen kan også utvikle seg til en integrert del
av prosessen og materialet. Natasha Barrett eksperimenterer med å la selve
bevegelsen av mikrofonene være med på å gi lytteren romlig informasjon. Jana
Winderens mikrofonimprovisasjoner støtter Stockhausens tanker om mikrofonen som
et instrument med ekspressive kvaliteter langt utover det dokumentariske.
Selv om Marc Behrens bragte med seg opptaksutstyr og gjorde vel så mange opptak
som alle de andre, har han i verket sitt valgt å ta selve lydgeneratoren inn i
gallerirommet. Det er hentet nærmere 3 tonn sten fra Våtedalen i Gloppen, som
er lagt utover en flate i gallerirommet. Som for å motbevise Erasmus Montanus'
berømte tese blir stenene, som vanligvis er stumme objekter, beveget av motorer
under flaten og gir fra seg små, subtile lyder.
For kunstnere som arbeider med feltopptak er utstyret ikke bare et
innsankningsverktøy, men en avgjørende del av deres kunstneriske metode, fullt
av kunstfaglige valg og strategier. Når Grieg var ute med notatblokken og
samlet melodier fra folkemusikere og budeier, gjorde også han kunstneriske avveininger
der og da. Han valgte ut melodiene og rettet fokus på det han fant interessant
i den daværende situasjonen. I ettertid er det gjort mye forskning på
grunnlaget for hans transkripsjoner av folkemusikken. Ved flere anledninger er
det påpekt "feil" i notatene til Grieg, ved at taktarter er
misforstått, opptakter er feiltolket, eller dur/moll er anderledes enn i
originalen. Om man snur problemstillingen på hodet, ser man at at Grieg
allerede i felten gjorde tydelige kunstneriske valg. Han var ikke en passiv
mottaker og videreformidler, men en kunstnerisk kraft som allerede i tidlige
faser av prosessen viste vilje og retning. Kunstnere skal ikke avkreves den
samme typen etterretterlighet som dokumentarskapere og historikere.
Åpne ører, åpent sinn
I dag er lydtrykket rundt oss høyt og konstant. Lydmiljøene vi lever i til
daglig er svært krevende, noe som gjør at vi alt fra barnsben av læres til å
stenge ute lydlig informasjon som ikke interesserer oss i øyeblikket. Selv om
vi ikke er klar over det, koster denne utelukkingen mye anstrengelse. Effekten
av det er at vi, som Chris Watson sier, "hører lyd hele tiden, men vi
lytter sjelden". På samme måte som det er viktig for menneskesinnet å av
og til kunne hvile øyet, ved å se noe på lang avstand, er det også nødvendig å
av og til kunne lytte til lyder som er langt borte. Vi trenger steder med åpent
rom rundt oss, og muligheten til å oppleve dette rommet med alle sansene.
Derfor skal vi være glade for naturen vi har rundt oss i nord. De fleste mennesker
i verden har ikke mulighet til å være omgitt av natur etter bare en times tur
fra hjemmet. Det er stor enighet om at vi må verne om dette. Ikke som nasjonalt
glansbilde, men som en sjeldent element i klodens mangfold.
En av våre klareste observasjoner i løpet av dette prosjektet har vært at ikke
bare det visuelle landskapet, men også lydlandskapet trenger vern. På Utvær
fikk vi et av de grelleste eksemplene på hvor galt det kan gå. Da strømkabelen
til Utvær røk i 1994 var det formelt sett ingen fastboende på øyen og
kraftselskapet var dermed fristilt fra påbudet om å reparere skaden. Saken gikk
helt til Stortinget, men daværende Samferdselsminister Kjell Opseth ville ikke
bevilge den ene millionen som skulle til for at Utvær kunne få tilbake fast strøm.
Nesten hvert eneste hus har eget aggregat for å produsere strøm, og lyden er
gjennomtrengende over hele øyen. Selv i vannet er bråket uutholdelig. Mens
antikvariske myndigheter er svært strenge med hensyn til påbygg og nybygg på
øyen, er lydlandskapet i denne eksentriske idyllen fullstendig ødelagt av
lydforurensning.
Når vi blir utsatt for denne typen lydpress, påvirker det alle våre sanser,
ikke bare hørselen. Muligheten til å lytte langt inn i et dypt lydlandskap
åpner ikke bare våre ører, det åpner sinnet. Hvis man bruker litt tid i Griegs
komponisthytte, blir man klar over hvordan naturen var konstant tilstede når
Grieg jobbet. Han ville ha vært forferdet om han hadde visst hvordan klangen av
norsk natur blir ivaretatt.
Jeg håper Sleppet kan bidra til at også denne problemstillingen løftes frem.
Mens vårt forbruk preges av en trang til å kaste og kjøpe nytt, er vår tids
ekspressive kultur bygget på et konglomerat av resirkulering og gjenbruk. Grieg
er selv blitt en del av verdens lydspor. Hans musikk er i dag like mye en del
av bakgrunnslyden i en restaurant eller kjøpesenter som han er konsertrommets
klangsamler. Sirkelen er sluttet, eller spiralen har tatt en ny runde.
Sleppet vises på Lydgalleriet og Galleri 3,14 fra 31.august til 26. september.
Mer informasjon på www.sleppet.no
Foto: www.sleppet.no 
Foto: www.sleppet.no
|
|
